MOSEM and MOSEM² Projects

MOSEM: Minds-On experimental equipment kits in Superconductivity and ElectroMagnetism for the continuing vocational training of upper secondary school physics teachers.

MOSEM²: MOdelling and data acquisition for continuing vocational training of upper secondary school physics teachers in pupil-active learning of Superconductivity and ElectroMagnetism based on Minds-On Simple ExperiMents

Read more about the development of teacher seminars and teacher guides on active learning of electromagnetism with experimental equipment packages, simulations, modelling, data aquisition and conceptual animations.

Ny matematisk koffert Vg1T for videregående skole!

Vi er glade for endelig å kunne presentere vår første matematiske koffert for videregående skole - modul Vg1T!

Det åttende medlemmet av vår stadig voksende familie med matematiske kofferter er i likhet med tidligere moduler utviklet ved Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen og inneholder utvalgt konkretiseringsmateriell og en omfattende lærerveiledning med undervisningsopplegg.

Materiellet og oppleggene er ment å gi et "vitamintilskudd" i forhold til læreboka med alternative arbeidsmåter som muliggjør måloppnåelse i forhold til kompetanse (ferdigheter, forståelse og anvendelse) og de fem grunnleggende ferdighetene fra læreplanen (lese, skrive, snakke, regne og digitale ferdigheter forutsatt bruk av PC ved oppgaveløsning.

Oppleggene dekker minst 75% av kompetansemålene i matematikk, og i tillegg får elevene altså verdifull trening i kompetanse og grunnleggende ferdigheter som de ikke uten videre får ved bruk av kun lærebok og oppgavesamling.

Video av innholdet i Vg1T (OBS: 105 MB)

NITOs Teknobag

Høsten 2007 introduserer vi NITOs Teknobag! I forbindelse med Kunnskapsløftet ble Teknologi og Design et eget obligatorisk tverrfaglig emne i grunnskolen. NITO og Simplicatus har i samarbeid laget et produkt med dette i tankene.

Les mer om NITOs Teknobag her:

Interaktiv atommodell fra BRIGHT

Interaktiv Atommodell er et nytt, enestående læremiddel fra det svenske selskapet BRIGHT som gjør det lettere å undervise om atomets oppbygning i fysikk og kjemi. Elevene kan selv ta og føle på modellen mens de bygger opp atomer, ioner og isotoper. Modellen egner seg godt til arbeid med periodesystemet og forståelsen av elektronskall.

Bildet viser en modell av isotopen karbon-13, som brukes som markør i forbindelse med klimamålinger av nivået på karbondioksid flere millioner år tilbake. Dette kan brukes til å estimere mengden av oksygen i atmosfæren eller til å vurdere ulike hypoteser for de 5 store masseutryddelsene Jorda har opplevd, som forklart i artikklene vi har lenket til nedenfor. En annen kjent karbonisotop er karbon-14 som brukes til datering av arkeologiske gjenstander på langt mindre tidsskalaer. Mesteparten av karbonet i biosfæren, inklusive alt fossilt brennstoff og alt levende, både planter og dyr, er karbon-12.

Stopp flukten fra realfagene!

Stadig færre elever velger å satse på naturfag og matematikk i videregående skole. Mangel på høyt kvalifiserte lærerkrefter i grunnskolen kan ofte føre til at den faglige inspirasjonen uteblir.

Noen av elevene som selv ikke har hatt noen positiv opplevelse av realfagene, vil ønske å bli lærere. Disse vil da føre videre sine egne negative holdninger til nye generasjoner.

Det blir et demokratisk problem dersom både velgere og politikere mangler tilstrekkelig innsikt i og respekt for realfaglige problemstillinger. God kompetanse i sosialøkonomi er ikke tilstrekkelig til å fatte kloke beslutninger for lokalsamfunnet og for Norge.

Manglende kunnskaper innen realfag og matematikk kan således forsterkes gjennom negative holdninger som spres i samfunnet, og det er nødvendig med tiltak på flere plan for å motvirke denne onde sirkelen.

Vi vil gjøre vårt gjennom å tilby nyutviklet læremateriell som et supplement til lærebøkene, kombinert med ferdige undervisningsopplegg og kurs for lærere i hvordan materiellet og oppleggene kan brukes til å få mer futt i undervisningen.

Kan vanskelige ting gjøres enklere?

Ja, som regel. Gode pedagoger klarer å få det vanskelige til å virke enkelt. Og hvor ofte har du ikke hørt at "det enkle er ofte det beste"?

En del saker og ting er likevel vanskelige å forstå. Dessuten har vi alle forskjellige talenter. Noen er flinke i idrett, mens andre er dyktige til snekkerarbeid, ledelse eller språk. Hos Simplicatus finner du folk som er gode innenfor naturfag og matematikk.

I likhet med Albert Einstein ønsker vi ikke å overforenkle naturens undre - men vi vil gjerne bidra til å gjøre dem mer tilgjengelige. Ved å kombinere dyp faglig innsikt med pedagogisk forståelse og teknologisk kompetanse kan vi tilby skreddersydde produkter og tjenester rettet mot undervisning og vitenskapsformidling på alle nivåer.

En kommentar til klimadebatten

Selv forskere kan ta feil. Det har skjedd flere ganger i verdenshistorien at noen få eller til og med en enkelt forsker har hatt rett og hele resten av verden tar feil.

Men det er altså flere tusen studier som ligger til grunn for IPCC (1) sine konklusjoner og oppsummeringer. Jeg vet knapt om noen andre vitenskapelige samarbeidsprosjekter av samme størrelse.

Dette er nødvendig for å skape konsensus blant forskere og gi tilstrekkelig tyngde til å snu opinionen, hvor politikere har vært styrt av lobbyister fra Big Oil og Big Coal, samt andre som har hatt økonomisk fordel av status quo.

Det er mer naivt å tro at klimaendringene ikke er menneskeskapt enn motsatt. Det radikale standpunktet her er faktisk å velge å stole på at det store flertallet forskere har rett - slik de som regel har.

Riktignok finnes det enkelte som f.eks. Bjørn Lomborg (2) som fortsatt forsvarer det trygge og enkle, nemlig å lukke øynene for det som skjer og de data som er vurdert av en enorm rekke uavhengige forskere til å implisere at det er en betydelig menneskeskapt andel av klimaendringene, I TILLEGG til de naturlige svingningene som går igjen som argument i denne debatten.

Før en kommer med bastante uttalelser i klimadebatten er det lurt å sette seg inn i problemstillingen, og det gir som regel bedre resultater (i form av at andre lytter til det en har å si) om en uttaler seg noenlune saklig og nyansert framfor å uttale seg i store bokstaver med lite annet grunnlag for meningsytringen enn en avisartikkel eller to.

Vi repeterer at det flere ganger i verdenshistorien har skjedd at enkeltvise forskere har hatt rett mens alle andre har tatt feil. Ofte har disse ledet an i vitenskapelige revolusjoner hvor overgangen fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde, evolusjonsteorien og overgangen fra eterteori og absolutt universell referanseramme til relativitetsteori kan nevnes som noen eksempler. Thomas Kuhn (3) har flere eksempler i sin bok "The Structure of Scientific Revolutions" (4).

I dette tilfellet er det mer sannsynlig at de enkeltvise forskerne som allerede for flere tiår siden advarte om menneskeskapte klimaendringer (og ble latterliggjort for det) har mer rett enn de mange (og etterhvert færre og færre) som fortsatt velger å se bort fra den økende datamengden som tilsier at de få (og stadig flere) forskerne som tolker dette i den retning at vi må agere nå, før det er for sent, har rett i sin vurdering.

Som i all vitenskap er det en mulighet for at denne hypotesen falsifiseres (5), men da må Lomborg og andre klimaskeptikere presentere data og vitenskapelig holdbare analyser som faktisk kan falsifisere den, og ikke bare komme med "hand-waving"-argumenter.

Videre lesning: